Å komme seg rundt i norske cruisehavner: Sykkel, busser, båter og scootere
Hvordan komme seg rundt i Bergen, Stavanger, Ålesund, Tromsø, Flåm og Geiranger på en cruisehavnsdag — sykler, bybusser, lokale ferger, el-scootere og drosjer forklart.
Planlegger du dagen i norske cruisehavner? Uavhengige operatører kjører de samme turene billigere enn skipets utflukter — se utflukter i norske cruisehavner på GetYourGuide eller Viator, og sjekk våre håndplukkede utflukter med priser og ærlige tips.
Den vanligste feilen i en norsk havn er å kjøpe transport du ikke trengte. Den nest vanligste er å tro at det finnes transport der det ikke finnes noen. Norske cruisehavner faller i to helt ulike kategorier, og hele poenget er å vite hvilken du har våknet i.
Bergen, Stavanger, Ålesund og Tromsø er virkelige byer med virkelig kollektivtransport, og i alle fire ligger kaia nær nok sentrum at å gå vanligvis er det riktige svaret. Flåm og Geiranger er bygder med noen hundre innbyggere der busstabellen i praksis er turoperatørenes tabell. Under står det som faktisk fungerer i hver av dem, og hva det koster.
Begynn med å gå — det er riktig utgangspunkt
Norske cruisekaier ligger uvanlig sentralt. I Ålesund fortøyer skipene ved Storneskaia og Skansekaia, og du står midt i jugendsentrum i det du går ned landgangen. I Stavanger ligger du i Vågen, to minutter fra Gamle Stavanger. I Bergen er det 10 til 12 minutter fra Skolten til fisketorget, 18 til 20 fra Jekteviken. Flåm og Geiranger er små nok at alt som er verdt å se til fots ligger innenfor en radius på et kvarter.
Før du bruker penger, sjekk den faktiske avstanden. Vår guide til gangavstander har tider fra kai til attraksjon for hver norske havn, og havnesidene — for eksempel Bergen-siden — har de samme tallene med kart.
To ærlige unntak. I Tromsø legger skipene av og til til i Breivika, rundt 3 kilometer nord for sentrum, og da vil du faktisk ha shuttlebussen eller en rutebuss. Og i Bergen er Jekteviken i pøsregn med et vondt kne en taxi, ikke en spasertur. Ingen får medalje for å gå.
Bybusser: billig, enkelt og app-først
Alle fire byene har gode bussnett, hvert med sin egen operatør og app:
- Bergen — Skyss. Busser og Bybanen. En enkeltbillett for voksen i bysonen ligger rundt 42 kroner i appen; kjøp hos sjåfør eller på kortleseren om bord koster mer.
- Stavanger — Kolumbus. Busser og lokalbåter i samme billettsystem, rundt 45 kroner for enkeltbillett.
- Tromsø — Troms fylkestrafikk, billetter i Svipper-appen. Rundt 45 kroner enkelt.
- Ålesund — Fram. Du kommer sjelden til å trenge den; byen er gåbar, og turene som er verdt å ta ligger utenfor sentrum, slik havneguiden for Ålesund forklarer.
Kontaktløs Visa og Mastercard virker om bord i alle fire. Appen er billigere og lar deg kjøpe før du går fra skipet, men den krever en registrering — gjør det på skipets wifi til frokost, ikke stående på en holdeplass i regnet.
De to bussturene som virkelig er verdt å ta: buss 26 i Tromsø, Prostneset til foten av Fjellheisen på rundt 10 minutter, og en hvilken som helst buss eller bybane i Bergen ut til Ulriken taubane, som har den bedre utsikten og en brøkdel av Fløibanen-køen. Detaljene for begge står i havneguidene for Bergen og Tromsø.
Vil du helst ikke tyde en rutetabell i det hele tatt, har alle disse byene en hop-on hop-off-runde — se dommen vår over bussen i Bergen og bussen i Geiranger. De koster flere ganger en vanlig bussbillett og er verdt det i nøyaktig to situasjoner: nedsatt bevegelighet, eller en havn der severdighetene faktisk ligger spredt.
Bybanen — Bergens lettbane
Bergens bybane er den ene skinnegående strekningen en cruisepassasjer faktisk får bruk for. Linje 1 går fra Byparken i sentrum til Bergen lufthavn Flesland; linje 2 går til Fyllingsdalen. Den er stillegående, hyppig (hvert 4. til 10. minutt på dagtid), og stopper i gangavstand fra Fantoft stavkirke og overgangen til Ulriken.
Kjøp i Skyss-appen før du går om bord. Det finnes ingen sperre og oftest ingen konduktør, men kontrollører jobber på linjen, og gebyret er ubehagelig.
Lokale ferger — det beste kjøpet i Norge
Dette er delen de fleste passasjerer overser. Norske rutebåter er subsidiert transport, ikke turer, og de går gjennom de samme fjordene utfluktsbåtene tar mange ganger så mye for å vise deg.
- Stavanger til Tau med Kolumbus passasjerferge: 60 kroner, rundt 30 minutter, og Preikestolen-bussen møter båten i andre enden og går til stien. Det er den billigste legitime ruten til Preikestolen, og hele timingen — du trenger minst 6 til 7 timer i havn — står i vår guide til Preikestolen på en havnedag.
- Beffen i Bergen, den lille trebåten som krysser Vågen mellom Bradbenken ved Bryggen og Munkebryggen. Den tar rundt fem minutter, koster mindre enn en kaffe, og er den eldste sammenhengende fergeruten i byen.
- Geiranger til Hellesylt, bilfergen langs hele Geirangerfjorden forbi De syv søstre. Ligger skipet ditt lenge nok i Geiranger, er dette den samme fjorden utflukten selger, på offentlig rutetabell.
Den større begrunnelsen for å gjøre dette bevisst står i billige utflukter med lokalferger, og guidene for Geiranger og Stavanger lister avgangstidene.
Bysykler og sykkelutleie
Bergen Bysykkel og Kolumbus Bysykkel i Stavanger er stativbaserte ordninger med dagskort i operatørens app. Sesongen går omtrent fra mars til november — de tas inn om vinteren. Begge byene er bratte nok at sykkelen fungerer best langs sjøen, ikke som en måte å komme opp noe.
Sykkelen som betyr mest, står i Flåm. Utleien ligger ved siden av Flåmsbana-stasjonen, og klassikeren er å ta toget opp til Myrdal og trille ned Rallarvegen — 21 kilometer grus, stort sett nedover, snøfritt fra omtrent slutten av juni. Det er den beste egenorganiserte halvdagen i havnen. Å bestille toget selv, sete for sete, er dekket i havneguiden for Flåm, og guiden vår til hva du bør leie tar resten av utstyrsspørsmålet.
El-scootere — mai til oktober, og kjenn reglene
Ryde, Voi og Bolt sprer el-scootere over Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø fra omtrent mai til oktober. Fra november til april tas flåtene inn; is gjør dem farlige, og flere kommuner krever at operatørene fjerner dem.
Reglene er strengere enn de fleste besøkende tror. Maks 20 km/t, én person per scooter, promillegrense på 0,2 (i praksis null), hjelmpåbud for barn under 15, og ingen kjøring på fortau der det er gående. Flere byer begrenser også utleie om natten. Parkering håndheves: setter du igjen en som sperrer fortauet, tar operatøren det på kortet.
I praksis: en scooter er utmerket på den flate sjøkanten i Stavanger eller mellom kaia i Bergen og sentrum. Den er en dårlig idé på bergenske kuppelsteiner i regn, og meningsløs i Flåm og Geiranger, der det ikke finnes noen.
Taxi — det dyre, men noen ganger riktige svaret
Norske taxier er blant Europas dyreste. En kort tur i byen kan lett komme opp i 200 til 300 kroner, og tilleggene varierer fra selskap til selskap. Bestill i Bolt-appen eller hos det lokale selskapet — Bergen Taxi på 07000 — heller enn å vinke inn en.
Der taxien virkelig gjør seg fortjent til pengene: Breivika til Tromsø sentrum, Ishavskatedralen hvis du ikke vil gå over brua, Geiranger opp til Ørnesvingen 7 kilometer ut av bygda, og enhver havn der været har snudd og du har en frist. Delt på fire slutter det å være ekstravagant.
Flåm og Geiranger — der transport nesten ikke finnes
Vær tydelig på dette. I begge bygdene finnes ikke noe reelt kollektivnett. Det som finnes er Flåmsbana, sightseeingbussene i Geiranger, en håndfull taxier og utfluktsbussene. Google Maps vil trygt vise deg ingenting.
Det er ikke et problem, for begge stedene er laget for å gås. I Flåm ligger stasjonen, bryggeriet, Flåm kyrkje og stien til Brekkefossen alle innenfor 20 minutter til fots. I Geiranger gjelder det samme for sjøfronten, fjordsenteret og turen opp mot Flydalsjuvet. Alt utover det — Ørnesvingen, Dalsnibba, fjellgårdene — krever et bestilt sete, og å bestille det på forhånd er forskjellen på å komme dit og ikke.
Hva jeg selv ville gjort
Bergen: gå, pluss Skyss-appen til én bybaneturen. Stavanger: gå, pluss Tau-båten hvis dagen er lang. Ålesund: gå, punktum. Tromsø: gå, pluss buss 26 til taubanen. Flåm: toget og en leid sykkel. Geiranger: egne bein, og ett bestilt sete til utsiktspunktet.
Veier du dette mot skipets eget tilbud, står det ærlige regnestykket i utflukter kontra egenorganisert.
Noen lenker på denne siden er affiliate-lenker. Bestiller du gjennom dem, tjener Pierstop en liten provisjon uten ekstra kostnad for deg. Vi lenker kun til tjenester vi oppriktig anbefaler.
Ofte stilte spørsmål
Trenger jeg kontanter for å bruke offentlig transport i norske cruisehavner?
Ikke vanligvis. De fleste busser, bysykler og ferger i Bergen, Stavanger, Tromsø og Ålesund aksepterer Visa og Mastercard. El-scootere krever en smarttelefonapp knyttet til et betalingskort. Det er nyttig å ha en liten mengde norske kroner for nødstilfeller, men Norge er stort sett kontantfritt.
Er elektriske scootere tilgjengelige hele året i norske havner?
Nei. El-scootere fra operatører som Tier, Voi og Ryde er vanligvis tilgjengelige fra mai til oktober. Snø og is om vinteren gjør dem upraktiske, og de fleste operatører fjerner flåtene fra november til april, spesielt i Tromsø og nordlige havner.
Hvor gangbare er norske cruisehavner?
Veldig. Bergen, Stavanger, Ålesund, Flåm og Geiranger er alle ekstremt gangbare fra cruiseanløpene. Du kan nå de viktigste attraksjonene i de fleste havner til fots innen 10–20 minutter. Tromsø er også lett å gå i sentrum, selv om taubanen og Arktisk katedral krever en kort busstur eller drosje.
Hva er den beste måten å komme seg til Preikestolen fra Stavanger cruisehavn?
Ta Kolumbus passasjerfergen fra Stavanger til Tau (NOK 60, omtrent 30 minutter), deretter en buss eller drosje til Preikestolen stien. Selve turen er 4 km hver vei og tar 2–3 timer. Sett av minst 6–7 timer totalt fra havnen. Gjør dette bare hvis havnsdagen din er lang nok.
Kan jeg bruke Google Maps for offentlig transport i norske havner?
Ja, Google Maps fungerer rimelig godt for buss- og fergeruter i Bergen og Stavanger. For Tromsø, supplér med Troms Fylkestrafikk-appen. For mindre havner som Flåm og Geiranger, er transportalternativene så begrensede at du ikke får noe nyttig ut av appen — det finnes ikke noe reelt kollektivnett i noen av de to bygdene. Det som finnes er Flåmsbana, sightseeingbussene i Geiranger, noen få drosjer og utfluktsbussene. Begge stedene er laget for å gås, og alt utenfor gangavstand krever en plass bestilt på forhånd.